In the autumn of 2003, Transjoik’s victory in the European final of the Liet International sparked media attention and audience interest across the continent. Held in the Netherlands, the competition featured representatives of 12 European minority cultures. The song that Transjoik won with, “Mijjajaa,” is among the tracks on the group’s new CD: Uja Nami.

Transjoik has released 5 critically acclaimed CDs, has toured in Scandinavia, Europe, the United States, and Canada, and has established itself as one of the most exciting ventures at the international crossroads where authentic folk music meets fresh, new urban sounds.

Nominated for “Spellemannsprisen” (The Norwagian Grammy Award)

Download from iTunes.
Frode Fjellheim (vokal og keyboards) Nils-Olav Johansen (vokal og gitar) Snorre Bjerck (percusjon) Tor Haugerud (percusjon)

Transjoik creates music that is exciting, vital, and powerful! Song, throat joiking, a muezzin’s call to prayer, rap, or recitation? Transjoik consists of four musicians who use the human voice in a way you’ve never heard before. Derived from old joik recordings on wax cylinders, the group’s music establishes a mood that is at once modern and timeless and suggestive.

The vocal phrasing is reinforced by two drum sets, synth, electronic loops, and bass guitar. If one must speak in terms of musical categories, electronic, ambient, and trance are possible points of comparison.  Of course, the term “world music” may also be used. Whatever the genre, Transjoik has taken it a step beyond.

In recent years, Transjoik has inspired a number of colleagues in the music business worldwide. One result of this is the “Remix Project,” in which performers and producers such as Transglobal Underground, Aki Nawaz/FunDaMental, and DJ Mutamassik (Egypt/New York) have made remixes of the group’s music. Transjoik has now integrated these remixes into its concerts – where its audiences can often be found at the foot of the stage, dancing ecstatically.

Urhipt!

I 1992 starta Frode Fjellheim det som har utvikla seg til å bli noe av det mest spennende som finnes i grenselandene mellom etnisk musikk og et utall moderne, urbane uttrykk. Transjoik nyter nå stor anseelse på verdensbasis og med sin fjerde CD tar de stadig nye steg i retning steder der ingen andre har tråkka tidligere. Det har vært sagt før, men akkurat i dette tifellet tåler det å bli gjentatt: Dette er urhipt!Sjøl om det samiske og joiken fortsatt er veldig sentral i tenkesettet til kollektivet, så finner vi i stadig større grad elementer fra pop, rock, electronica og sjølsagt jazz eller improvisert musikk.

Totalt sett har bandet blitt enda mer unikt ved denne korsveien og at utlendingene i stadig større grad trykker de til sitt bryst, er ikke vanskelig å skjønne.Det vokale aspektet og, uten forkleinelse for noen av de andre, ikke minst Nils-Olav Johansen, er veldig sentralt og veldig suggererende.

Transjoik evner å trekke lytteren inn i en slags transisk, men likevel svært groovete verden – en verden som de er helt aleine om. Som sagt: Urhipt!

Tor Hammerø (www.puls.no)

Joik i en ny verden

I grenselandet mellom rock, elektronika, verdensmusikk og joik utvikler Transjoik seg stadig videre.

Samtidig som Transjoik hele tiden har holdt fast ved joiken som utgangspunkt, har de beveget seg med sjumilssteg etter at de utga sitt første album under navnet Frode Fjellheim Jazzjoik Ensemble for ti år siden.

«Uja Nami» befinner seg i likhet med deres tidligere album i et landskap det er vanskelig å beskrive med ord. Bandet bruker elementer fra rock, jazz og elektronika og såkalt verdensmusikk, men lager en blanding som er helt deres egen. Det skyldes selvfølgelig at mye av musikken er basert på tradisjonell joik og at bandet gjør mye ut av de melodiske mulighetene i joiketradisjonen.

Men her er også låter som er inspirert av kinesisk folkemusikk og en sang der gitarist og vokalist Nils Olav Johansen fra Bjugn utforsker sine finske røtter. Helhetsinntrykket denne gangen er litt mer dempet, samtidig som grooven er på plass og låtene trer tydeligere fram enn før.

Trygve Lundemo (Adresseavisen)